1
Han rynket pannen og vendte seg bort
2
fordi den blinde kom til ham.
3
Men hva vet du, kanskje vil han rense seg,
4
eller komme til ettertanke, så formaningen kan være til gagn for ham?
5
Men den som er seg selv nok,
7
skjønt det er ikke ditt ansvar om han ikke renser seg.
8
Men den som kommer til deg full av iver
11
Nei sannelig, dette er en påminnelse,
12
og den som vil, legger seg den på minne,
17
Død over mennesket! Hvor utakknemlig han er!
18
Av hva har Han vel skapt ham?
19
Av en sæddråpe har Han skapt ham, og så fastsatt rammen for ham.
20
Derpå har Han lagt til rette hans vei.
21
Så lar Han ham dø og bringer ham i graven.
22
Derpå, når Han vil, gjenoppvekker Han ham.
23
Nei, sannelig, han har ikke utført det Han påla ham!
24
Så la da mennesket betrakte sin føde!
25
Vi har latt vannet strømme rikelig,
26
og så laget Vi små sprekker i jorden.
27
Og i dem har Vi latt korn vokse,
28
og vinstokker og grønnsaker,
Sonraki 12 ayet →